Da første kvartal på skolen gikk mot slutten, gikk GL-gruppene inn i «empati»-fasen i designtenkningsprosessen, hvor de begynte å identifisere noe som manglet, noe som kunne forbedres, eller noe de skulle ønske at lokalsamfunnet deres hadde for å gjøre livet bedre for andre. Ved å gjøre dette foreslo elevene en innovativ idé som direkte og positivt påvirket et lokalsamfunn, ved å bruke et av bærekraftsmålene som en veiledning for designet sitt. I samarbeid med gruppemedlemmene sine presenterte teamene ideene sine for «haiene», medlemmer av lokalsamfunnet fra hele campus, som igjen ga teamene meningsfull tilbakemelding for å justere prosjektmålene sine og iverksette tiltak gjennom resten av året.

Vi har sett mye fremgang i prosjektutviklingen siden de første presentasjonene i oktober. Selv om noen prosjektkonsepter har holdt stand, som en mentorgruppe for studenter kalt «Big Sib» eller en gruppe for koraltrygg solkrem kalt «Asé Sunscreen», innså andre studenter at deres opprinnelige prosjektideer ikke helt stemte overens med deres lidenskaper og interesser. Det første semesteret på skolen ble avsluttet med en global ledermesse, hvor studentene ble oppfordret til å reflektere over hva de brydde seg om og hvorfor. Gjennom denne erfaringen kunne teamene «velge sitt eget eventyr», hvor studentene kunne (1) dele fremgangen sin med sine opprinnelige ideer, (2) rekruttere nye teammedlemmer til å fylle identifiserte roller, eller (3) markedsføre sine egne individuelle ferdigheter til andre for å bli med i et helt nytt team. Gjennom denne erfaringen måtte studentene tydelig formulere sine ferdigheter, interesser og motivasjoner i et fellesskap. Iterativ studentrefleksjon har vært en viktig del av designtenkningsprosessen og bidrar i stor grad til suksessen vi ser fra våre globale ledergrupper nå på slutten av året.